app/views/home/faq.html
<h1 id='ofte-stilte-sprsml'>Ofte stilte spørsmål</h1>
<ul class="unstyled">
<li><a href='#har-dette-blitt-gjort-fr'>Har dette blitt gjort før?</a></li>
<li><a href='#har-dere-en-faglig-inspirasjonskilde'>Har dere en faglig inspirasjonskilde?</a></li>
<li><a href='#hvorfor-fokuserer-dere-p-avstemningene-p-stortinget'>Hvorfor fokuserer dere på avstemningene på Stortinget?</a></li>
<li><a href='#viser-oversikten-alt-partiene-har-utrettet-i-en-sak'>Viser oversikten alt partiene har utrettet i en sak?</a></li>
<li><a href='#hvem-lager-sakene-hvordan-kan-vi-vite-at-dere-er-partipolitisk-uavhengige'>Hvem lager sakene? Hvordan kan vi vite at dere er partipolitisk uavhengige?</a></li>
<li><a href='#kan-man-sammenligne-regjerings--og-opposisjonspartiene'>Kan man sammenligne regjerings- og opposisjonspartiene?</a></li>
<li><a href='#hvorfor-stemmer-representanter-fra-samme-parti-ofte-likt'>Hvorfor stemmer representanter fra samme parti ofte likt?</a></li>
<li><a href='#hvorfor-endrer-partiene-av-og-til-posisjoner-i-saker-p-holderdeordno'>Hvorfor endrer partiene av og til posisjoner i saker på holderdeord.no?</a></li>
<li><a href='#hva-betyr-det-at-et-parti-er-bde-for-og-mot-en-sak'>Hva betyr det at et parti er «både for og mot» en sak?</a></li>
<li><a href='#viser-holderdeordno-om-vedtakene-i-stortinget-faktisk-blir-gjennomfrt'>Viser holderdeord.no om vedtakene i Stortinget faktisk blir gjennomført?</a></li>
<li><a href='#hva-med-partier-og-representanter-som-bryter-med-et-lfte-fordi-de-har-endret-mening'>Hva med partier og representanter som bryter med et løfte fordi de har endret mening?</a></li>
<li><a href='#hva-hvis-opposisjonen-fremmer-et-forslag-om-noe-som-er-under-behandling-i-regjeringen'>Hva hvis opposisjonen fremmer et forslag om noe som er under behandling i Regjeringen?</a></li>
<li><a href='#favoriserer-dere-partier-som-lover-mye'>Favoriserer dere partier som lover mye?</a></li>
<li><a href='#hvordan-vet-dere-hvem-som-var-tilstede-nr-vedtaket-er-enstemmig'>Hvordan vet dere hvem som var til stede når vedtaket er enstemmig?</a></li>
<li><a href='#hvorfor-er-mange-representanter-ikke-til-stede-p-avstemningene'>Hvorfor er mange representanter «ikke til stede» på avstemningene?</a></li>
<li><a href='#har-dere-med-lfter-gitt-i-debatter-og-medier-og-resolusjoner-fra-landsmtene'>Har dere med løfter gitt i debatter og medier, og resolusjoner fra landsmøtene?</a></li>
<li><a href='#hvordan-kategoriserer-dere-lfter'>Hvordan kategoriserer dere løfter?</a></li>
</ul>
<hr class="soften">
<h3 id='har-dette-blitt-gjort-fr'>Har dette blitt gjort før?</h3>
<p>Ikke i Norge. Derimot er lignende initiativ på fremmarsj i resten av verden. Organisasjoner som bruker data for å ansvarliggjøre myndighetene er på plass eller under utvikling i flere land, inkludert USA, Storbritannia, Frankrike, Polen og Finland.</p>
<h3 id='har-dere-en-faglig-inspirasjonskilde'>Har dere en faglig inspirasjonskilde?</h3>
<p>Vi har flere. En av dem er den australske statsviteren John Keane. Ifølge Keane utvikler verdens demokratier seg i retning av en ny og mer avansert form for folkestyre, såkalt undersøkende eller kontrollerende demokrati (<em>monitory democracy</em>), som i tillegg til valg kjennetegnes av et mye bredere og omfattende nettverk av folkelig oppmerksomhet og kontroll med makthavere.</p>
<h3 id='hvorfor-fokuserer-dere-p-avstemningene-p-stortinget'>Hvorfor fokuserer dere på avstemningene på Stortinget?</h3>
<p>Stortinget er sentrum i det norske politiske systemet – og er det lovgivende, bevilgende og kontrollerende organ i Norge. Stortingsforsamlingen er valgt inn av folket, og regjeringen dannes som følge av valgresultatet. Stortingspolitikken er dermed den viktigste demokratiske kanalen i Norge. På Stortinget stemmes det over tilskudd og bevilgninger, lovsaker og styringsvedtak. Budsjetter og lovsaker utredes gjerne i regjeringen og departementet, men før de iverksettes må de til avstemning i Stortinget. Alle viktige politiske styringsdokument må altså stemmes over, og dette gjør at man ved å fokusere på avstemningene kan danne seg et bilde av hva slags politikk partiene ønsker å gjennomføre. Disse avstemningene representerer en av de få målbare verdiene i politikken: representantene stemmer enten for eller mot et konkret forslag, og stemmen registreres på enkeltrepresentantnivå. En systematisk organisering av denne informasjonen vil gi brukere av holderdeord.no innsikt i politikernes standpunkt og stemmegivning på Stortinget.</p>
<h3 id='viser-oversikten-alt-partiene-har-utrettet-i-en-sak'>Viser oversikten alt partiene har utrettet i en sak?</h3>
<p>Nei. På sakssidene kan du finne informasjon om hva partiene har stemt om tema i avstemninger på Stortinget, og hvilke løfter de har gitt i partiprogram og eventuelle regjeringserklæringer. Politikk utformes og gjennomføres på mange fronter: i kommuner og på fylkesting, i regjering og i departementene, og gjennom folkelige initiativ.</p>
<h3 id='hvem-lager-sakene-hvordan-kan-vi-vite-at-dere-er-partipolitisk-uavhengige'>Hvem lager sakene? Hvordan kan vi vite at dere er partipolitisk uavhengige?</h3>
<p>Sakene på holderdeord.no utvikles av et team av politiske analytikere med bakgrunn fra blant annet statsvitenskap og sosiologi. Holder de ord er en partipolitisk uavhengig organisasjon, hvor de som besitter det redaksjonelle ansvaret ikke kan inneha partipolitiske verv. Holder de ord tilstreber full åpenhet og gjennomsiktighet i beslutningsprosesser og er derfor åpne om metodikk, finansiering og hvem som lager saker. Hvilke saker som analyseres avgjøres av flere faktorer. Vi forsøker å ta tak i saker det har vært mye oppmerksomhet rundt, saker vi vet fra valgundersøkelser at folk er opptatt av, samt saker som vies mye oppmerksomhet på Stortinget selv om de ikke når mediene. Dette er også grunnen til at man kan finne saker hos oss der få eller til og med ingen partier har lovet noe. </p>
<h3 id='kan-man-sammenligne-regjerings--og-opposisjonspartiene'>Kan man sammenligne regjerings- og opposisjonspartiene?</h3>
<p>Ja. Holder de ord tar utgangspunkt i avstemningene på Stortinget, hvor alle innvalgte partier deltar – både regjeringspartier og opposisjonspartier – med sine representanter. Imidlertid har de partiene som inngår i regjeringen andre oppgaver og roller enn de som er i opposisjon. Regjeringen har ansvaret for å forberede og utrede ordninger og proposisjoner, og gjennomføre Stortingets vedtak. Hvis regjeringspartiene har flertall, kan disse i stor grad bestemme dagsordenen på Stortinget, men med tilhørende klarere ansvar for den politikken som er ført. Selv om vedtakene er ferdigstilte på forhånd og vedtas uten særlige endringer, må de til avstemning i Stortingssalen, og blir derfor registrert.</p>
<h3 id='hvorfor-stemmer-representanter-fra-samme-parti-ofte-likt'>Hvorfor stemmer representanter fra samme parti ofte likt?</h3>
<p>I prinsippet stemmer alle representanter ut fra egen overbevisning. På Stortinget har det imidlertid lenge vært etablert praksis at representantene stemmer i tråd med partiets posisjon. Å være tro mot sitt eget parti er også en del av den norske politiske kulturen. Normalt er partiets stemmegivning bestemt i partigruppen på forhånd, og representantene blir instruert i forkant av avstemningen. Dette kalles ofte partidisiplin. Avstemninger hvor representantene blir fristilte av sine parti er gjerne knyttet til lokale forhold eller etiske vurderinger av særlig betydning. Et kjent eksempel er avstemningene om <a href="/issues/innfore-datalagringsdirektivet">datalagringsdirektivet</a>.</p>
<h3 id='hvorfor-endrer-partiene-av-og-til-posisjoner-i-saker-p-holderdeordno'>Hvorfor endrer partiene av og til posisjoner i saker på holderdeord.no?</h3>
<p>Holder de ords saker oppdateres løpende med nye, relevante avstemninger fra Stortinget. Partiets posisjon i en sak oppsummerer hvordan partiet har stemt på tvers av alle avstemninger som handler om temaet. Når vi legger til nye avstemninger, kan dette føre til at partiets posisjon endres.</p>
<h3 id='hva-betyr-det-at-et-parti-er-bde-for-og-mot-en-sak'>Hva betyr det at et parti er «både for og mot» en sak?</h3>
<p>Posisjonene i en sak på holderdeord.no er summen av hva partiet har stemt på tvers av en rekke avstemninger. «Både for og mot» viser derfor til at partiet har stemt for noen avstemninger som er i tråd med saken, og mot andre. Det kan være en rekke årsaker til at partiets stemmegivning varierer innenfor en sak. Av og til kan et parti ha endret syn på saken, noen ganger er det uenighet rundt formulering av forslag, og andre ganger strategiske politiske hensyn. I andre saker kan det være enighet rundt de overordnede målene, men uenighet om virkemidler. Et parti kan da stemme for enkelte løsninger, men mot andre.</p>
<h3 id='viser-holderdeordno-om-vedtakene-i-stortinget-faktisk-blir-gjennomfrt'>Viser holderdeord.no om vedtakene i Stortinget faktisk blir gjennomført?</h3>
<p>Nei, det vises foreløpig ikke i hvilken grad vedtakene blir fulgt opp og gjennomført av departementene, direktoratene og kommunene hvor offentlig politikk iverksettes.</p>
<h3 id='hva-med-partier-og-representanter-som-bryter-med-et-lfte-fordi-de-har-endret-mening'>Hva med partier og representanter som bryter med et løfte fordi de har endret mening?</h3>
<p>Det representative demokratiet er et system hvor innvalgte representanter tar beslutninger basert på opplyst debatt, og inngår kompromisser der det er nødvendig og meningsfullt. Demokrati kan altså også handle om å endre standpunkt, noe som kan være både rasjonelt og prisverdig.</p>
<p>Formålet med holderdeord.no er verken «å ta» politikere eller mene noe om politikere som endrer mening. Vi har derfor gitt alle partier tilsvarsrett på alle saker som publiseres.</p>
<p>Les mer om <a href="http://www.nrk.no/ytring/om-a-holde-politiske-lofter-1.11295831">å holde politiske løfter her</a>.</p>
<h3 id='hva-hvis-opposisjonen-fremmer-et-forslag-om-noe-som-er-under-behandling-i-regjeringen'>Hva hvis opposisjonen fremmer et forslag om noe som er under behandling i Regjeringen?</h3>
<p>I disse tilfellene vil regjeringspartiene – vanligvis komitéflertallet - ofte foreslå at representantforslaget skal vedlegges protokollen. Dette betyr som regel at man er positiv til innholdet i forslaget, uten at man ønsker å vedta selve forslaget. Representanter fra regjeringspartiene stemmer ofte for å vedlegge protokollen dersom en liknende sak er under behandling i regjeringen, eller vil dekkes i en kommende stortingsmelding, et lovforslag eller lignende. I oppsummeringene vurderes derfor å stemme for å vedlegge et forslag protokollen at man indikere en viss politisk støtte til intensjonen bak, men samtidig ikke at man ikke støtter det fullt ut. </p>
<p>At et forslag vedlegges protokollen har også flere betydninger i stortingssystemet, og er derfor blant de mer forvirrende tekniske prosedyrene. Hvis noen fremmer et representantforslag, og et annet parti er enig i kjernen av forslaget, men ønsker videre utredning og diskusjon kan de fremme at forslaget skal vedlegges protokollen, og det blir da lagt til som en tilleggsavstemning. Andre ganger er det «å vedlegge protokollen» en ren formalitet, for eksempel når Stortinget godkjenner en stortingsmelding fra regjeringen. Her legges meldingen nærmest bokstavelig talt ved protokollen.</p>
<h3 id='favoriserer-dere-partier-som-lover-mye'>Favoriserer dere partier som lover mye?</h3>
<p>Fremstillingene på holderdeord.no hverken favoriserer eller straffer partier som lover mye. I vår løftedatabase kan man finne en oversikt over alle partienes løfter, slik de formuleres i valgprogrammene av partiene selv. Ulike partier kan ha ulike strategier for sine valgprogram – noen er detaljerte og omfattende, mens andre er mer fokuserte på partiets kjernesaker. Uansett form, presenterer vi de løftene partiene selv har vedtatt på sine landsmøter.</p>
<h3 id='hvordan-vet-dere-hvem-som-var-tilstede-nr-vedtaket-er-enstemmig'>Hvordan vet dere hvem som var til stede når vedtaket er enstemmig?</h3>
<p>I de fleste avstemningene på Stortinget registreres hver enkelt representants stemme i det elektroniske voteringsanlegget. Men ca 30% av avstemningene avgjøres ved hjelp av <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#enstemmigvedtak">enstemmige vedtak</a>. Ved disse avstemningene er resultatet vanligvis kjent på forhånd, siden saksforberedelsene gjort det klart at alle partier støtter vedtaket. Hvis noen likevel skulle ønske å stemme mot, viser de dette ved å reise seg. Grunnet den etablerte praksisen med <a href="#hvorfor-stemmer-representanter-fra-samme-parti-ofte-likt">partidisiplin</a>, skjer dette sjelden. Siden representanene ikke kan forlate stortingssalen under avstemingene, utleder Holder de ord hvem som var til stede på enstemmige vedtak fra andre registrerte avstemninger samme dag. Alle som har stemt på andre avstemninger, regnes dermed som for vedtaket. Enkelte dager har det imidlertid kun vært gjort enstemmige vedtak, og i disse tilfellene utleder vi resultatet fra Stortingets oversikt over <a href="http://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/">dagens møtende</a>.</p>
<h3 id='hvorfor-er-mange-representanter-ikke-til-stede-p-avstemningene'>Hvorfor er mange representanter «ikke til stede» på avstemningene?</h3>
<p>Å stemme er en sentral del av en stortingsrepresentants hverdag. Representantene har også mange andre oppgaver, som for eksempel å delta i komitémøter på Stortinget, partigruppemøter, møte velgere i sitt hjemfylke, og pleie kontakt med medier og lobbyister. Derfor har Stortinget en ordning med <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/">utbytting</a>, hvor partiene blir enige seg i mellom om hvor mange representanter som skal delta på hver avstemning. Det sikrer at Stortinget alltid er beslutningsdyktig, og at størrelsesforholdet mellom partiene opprettholdes. Hvert parti har en «innpisker» som har ansvar for at balansen mellom partiene er lik hvis noen representanter er fraværende. Les mer om hva representantene jobber med <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Representantene/Hva-gjor-en-representant/">her</a>.</p>
<h3 id='har-dere-med-lfter-gitt-i-debatter-og-medier-og-resolusjoner-fra-landsmtene'>Har dere med løfter gitt i debatter og medier, og resolusjoner fra landsmøtene?</h3>
<p>Nei, ikke foreløpig. Fokuset på valgløfter følger av deres spesielle plass i det offentlige ordskiftet. I moderne demokrati har partiprogrammene en dobbel funksjon: de fungerer som retningsgivende for partiene ved politikkutforming, samtidig som de gir velgerne anledning til å etterprøve valgløfter som gis i forbindelse med valg (Klingemann mfl 1994). Partiprogrammene står dermed i en særstilling sammenlignet med andre politiske løfter, for eksempel løfter gitt i TV-debatter, og kan anses å ha en sterkere grad av forpliktelse for partier og representanter. Landsmøtevedtakene har også en lignende form for binding, men er ikke like direkte knyttet til valgmekanismen og stortingspolitikk som valgprogrammene. Vi jobber imidlertid med måter å inkludere løfter gitt andre steder. Følg med!</p>
<h3 id='hvordan-kategoriserer-dere-lfter'>Hvordan kategoriserer dere løfter?</h3>
<p>Når vi kategoriserer løfter tar vi utgangspunkt i partiprogram og regjeringserklæringer som kildedokumenter. Det første vi gjør er å skille valgløfter fra generelle verdierklæringer og mål for samfunnsutviklingen. Løfter kan være spesifikke og etterprøvbare, eller mer generelle. For å gjøre løftene søkbare, knyttes de til kategorier. Vi følger Stortingets system for å kategorisere avstemninger, som består av 172 kategorier, og som dekker hele bredden av innhold i avstemninger på Stortinget.</p>